Arkiver for juli 2009

The Human Stain – Philip Roth

juli 5, 2009

Philip Roth: Menneskemerket (The Human Stain, 2000)

Philip Roth’s forfatterskap er ikke noe for purister, verken moralske, språklige eller stilistiske Et av hovedmålene med hele forfatterskapet kan sies å være å peke på hvor farlige både enkeltmennesker og hele samfunn kan bli om de velger å undertrykke det mangfoldige, flerfargede, vibrerende livet til fordel for det politisk, moralsk, religiøst og etnisk korrekte. Det ”korrekte” er ofte grunnlagt på et ønske om kontroll, som igjen er bygd på frykt for at kaos skal overta den orden en prøver å bygge – i sitt eget liv eller i et samfunn.

Men å leve etter regler og politisk korrekte, vedtatte, snevre normer kan vise seg å være ødeleggende, for på et tidspunkt kommer ofte de samme reglene og normene og tar livet av den drømmen du har bygd livet ditt på. Drømmen har en backlash-effekt, hvis du strever for hardt, særlig om du ofrer viktige verdier for å nå den. At dette i høy grad også gjelder Den amerikanske drømmen, viser Roth tydelig i alle romanene sine. Sjelden makter en romanforfatter så godt som Roth å vise gjennom enkeltmenneskets liv hvordan et samfunn fungerer. Om han skriver om Den amerikanske drømmen og det amerikanske samfunnet, er det umulig å ikke se at dette handler om hele den vestlige verden.

Romanen ”Menneskemerket” sier alt om at dette ikke handler bare om Amerika. Det pågår mange diskusjoner om hva tittelen betyr, både den opprinnelige (”The human stain”) og i den norske oversettelsen, ”Menneskemerket.” Ordet ”stain” kan oversettes med flekk eller merke, og det er nok begge disse betydingene Roth har ønsket å få frem. Flekken er helt konkret en bestemt flekk på Monica Lewinsky’s kjole, og hvordan den okkuperte tankegangen og den moralske forargelsen i et helt folk på et bestemt tidspunkt. ”Det var den sommeren da presidentens penis var i alles tanker, og livet, i all sin skamløse urenhet, nok en gang gjorde Amerika kollektivt forarget,” heter det i romanen.

Handlingen i romanen tar altså utgangspunkt i sommeren 1998, da president Clinton satt i gapestokk foran hele verden, mens kryssforhør om intime detaljer i hans seksualliv ble publisert i alle medier. Med rette kan en spørre seg hva slike mediehendelser skyver til side, men også hva et slikt hysteri kommer av og hva det er et tegn på. Roth undersøker disse spørsmålene i romanen sin, og han er ikke noen lettvekter her. Han borer dypt, så dypt at en av og til støkker, og sitter igjen med mange flere spørsmål enn svar. Og evner en å se bakenfor sin egen lyse side, kan en i medfølelse med hovedpersonene i romanen få øye på sitt eget mørke.

Men denne sommeren handler om mer enn Clinton og Lewinsky. Den handler også om at forfatteren  Nathan Zuckerman, som lever tilbaketrukket, blant annet på grunn av prostatakreft, møter Coleman Silk, den andre hovedpersonen i denne romanen. Coleman Silk insisterer på å fortelle  Zuckerman sin personlige historie, til tross for at forfatteren har et intenst ønske om ikke å blande seg inn i andres liv eller motsatt. Zuckerman har ett ønske i livet, og det er å leve i fred i sin selvvalgte munkelignende eksistens. Men Silk gir ikke opp, og slik blir Zuckerman litt etter litt involvert i flere liv og lag på lag med tragiske hemmeligheter. Det rene og rolige livet han har sett for seg, blir invadert, for ikke å si penetrert, av livet selv: det høye og det lave, det rause og det smålige, kjærlighet, død, tragedie, lyst, brutalitet og varsomhet, vold og omsorg, humor og vanvidd.

Coleman Silk har det til felles med flere av protagonistene i Roth’s romaner at han har gjort store grep, til og med inngrep, i sitt eget liv for å nyte godt av det å være suksessrik innenfor rammene av Den amerikanske drømmen. Når en jobber hardt for suksess, hva legger en da bak seg? Hvilke offer må en gjøre for å leve opp til drømmen? Hvor dype sår kan en akseptere at en etterlater, i eget og andres liv, på vegen mot det livet en så hardt ønsker seg? Hvor individuelt er egentlig individet? ”…We leave a stain, we leave a trail, we leave our imprint. Impurity, cruelty, abuse, error, excrement, sement; there’s no other way to be here,” skriver han.

Slik gjør Roth “Menneskemerket” til noe allment, til det avtrykket vi setter etter oss i livet, i andre mennesker og i historien. Det er politisk, det er sosialt, det er menneskelig. Roth bruker et effektivt språk, han er en stor forteller, og kaster ikke bort tiden med å leke med språket. Men han kan skrive språklig og stilistisk på høyt nivå, og andre ganger være rungende krass og intens, folkelig og vulgær. Det gir romanene et uttrykk som er spennende, mangfoldig, fleksibelt, virilt og levende.

”Menneskemerket” er den tredje romanen i en løst sammensatt trilogi, der ”American Pastoral” fra 1997 og ”I married a communist” fra 1998 er de to første. Men de kan godt leses hver for seg. For den som er ukjent med Roth’s forfatterskap, er ”Menneskemerket” et godt utgangspunkt, selv om ”American Pastoral” eller ”Exit Ghost” også kan være gode innganger.

Advertisements