Om twitter og #followfriday/#ffnor

Fredagene på twitter kan være morsomme og spennende. Utover dagen er meldingene fulle av #ffnor, etterfulgt av like mange «Takk for #ffnor..». Praksisen når det gjelder #ffnor kan være nokså forskjellig, fra de oppramsende som fyller 140 tegn med nicket til alle de anbefaler, til de som velger ut noen og forteller hvorfor de anbefaler akkurat disse denne uken.

Men innmellom disse entusiastiske meldingene finnes det alltid noen som skriver «Vet ikke hvem jeg skal anbefale av alle de jeg følger, vanskelig å velge noen» og «klarer ikke velge ut noen for #ffnor, se heller listen over de jeg følger og velg selv!». Ut fra tanken om at man følger noen på twitter fordi de i utgangspunktet er interessante, og ikke bare for å få flest mulig følgere selv, er det en umulig oppgave å anbefale noen på generelt grunnlag. Slike utsagn baserer seg etter min mening på en feilaktig oppfatning av intensjonen med #followfriday/#ffnor. Slik jeg har fortstått det, handler oppfordringene om å følge noen utvalgte, om hvem som i uken som har gått etter forrige fredag har bidratt med noe spesielt. Bidraget kan handle om interessante diskusjoner, en god samtale med en eller noen få, gode/interessante/provoserende blogginnlegg med lenke på twitter, nyttig informasjon, eller andre ting som har gjort at nettopp jeg har merket meg denne personens bidrag denne siste uken. Oppgaven med å velge ut noen å anbefale blir dermed mindre i omfang, men likevel mer krevende, fordi den innebærer at jeg selv må være tilstedeværende jevnlig, og verdsette det andre bidrar med i minst like stor grad som jeg ønsker at andre skal verdsette mitt. Mer om dette under.

Like sikkert som innleggene som viser usikkerhet kommer hver fredag, dukker også de bitre innleggene opp, de som ikke vil være med på slik promotering av andre, som mer enn antyder at dette handler om smisking, og enda verre, at det ikke ligger annet enn selvpromotering bak en anbefaling av andre med etterfølgende «Takk for..». Av og til kan jeg være enig i en slik beskrivelse, jeg ser at den er berettiget. Derfor vurderer jeg nå å heller sende takk for #ffnor som en DM (direkte melding) til de det gjelder. Men jeg ønsker ikke skikken med #ffnor dit pepperen gror, selv om praksisen kan endres noe.

Twitter er en del av det som kalles sosiale medier, og for meg kan det på mange måter sammenlignes med andre sosiale fora. En møter opp på sosiale arenaer, kjenner noen godt, er på hils med andre, og så er det mange en ikke har møtt før – som kanskje kjenner noen av de en selv kjenner. En mingler litt, snakker litt med noen her og der, rives med i en diskusjon om noe en selv er opptatt av, treffer noen som provoserer til videre tenkning, finner enkelte som har mye kunnskap som får en til selv å søke videre inn i temaet, noen har en dårlig dag eller har hatt en vond opplevelse og trenger litt ekstra oppmerksomhet, en introduseres for nye bekjentskaper, og av og til er det noen som taler med så sterk klarhet og tydelighet at en etterpå føler behov for å si «jeg likte veldig godt det du sa» eller «det var virkelig godt formulert om et viktig tema.» Og neste gang man møter opp på en sosial arena, sier en kanskje til de en kjenner: «dette er XX, som har gjort/sagt noe jeg synes er veldig interessant, la meg introdusere dere for hverandre.»

Slik fungerer #ffnor/#followfriday for meg. Det innebærer også at jeg av og til introduserer (#ff/#ffnor) noen jeg ikke nødvendigvis er enig med, men som likevel har gjort twitter til et interessant sted å være denne uken. Så hva gjør dette med min egen rolle på twitter? Det betyr som sagt at jeg må være jevnlig til stede. Ikke alltid, jeg har lært meg til at jeg også kan være uten twitter en stund, men det er en sosial arena jeg liker, og da passer jeg på at jeg stikker innom så ofte at jeg får med meg noe av det som foregår – slik jeg også gjør i RL (Real Life). I andre sosiale sammenhenger setter jeg meg ikke i en krok og håper på oppmerksomhet. Jeg må sørge for at jeg er tilstedeværende, aktivt oppsøkende, tydelig, synlig, interessert i hva andre har å si, ønske å lære, ønske å bli kjent med og la andre bli kjent med meg. Slik også på twitter. Hvis jeg ikke får noen #ffnor, så handler det ikke om at jeg ikke er verd det. Det handler om at jeg ikke har gjort meg selv synlig som en person som bidrar. Min egenverdi kan ingen ta fra meg, og den sier twitter ingenting om. Hva jeg bidrar med på twitter vil etter hvert speiles, og ikke bare i #ffnor. Det kan jeg gjøre noe med. Hvis en synes det er vanskelig å bidra, slik jeg gjorde i begynnelsen, er det en god start å interessere seg for hva andre bidrar med, lytte, lære, kommentere og videreformidle (RT), og før en er klar over det selv, kaster en seg uti – og får tilsvarende mye igjen for det.

Advertisements
Explore posts in the same categories: sosiale medier

Stikkord: , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

7 kommentarer den “Om twitter og #followfriday/#ffnor”

  1. Berit Solli Says:

    Gode refleksjoner. Jeg er imot at man skal ha «retningslinjer» for #ffnor, for hver og en får selv definere hvordan man vil gjøre det og hva man vil legge i det. Dessuten vil man kanskje gjøre det litt ulikt hver uke, eller bare la være det hele en uke. Jeg synes det viktigste er å være fleksibel og reflektert om egen bruk, og være litt overbærende med andres bruk.

    • vigdissj Says:

      Takk for kommentar, Berit, som får meg til å tenke videre. Retningslinjer vil være å trekke det for langt, og det var langt fra min mening å skape noe slikt. Heller en støtte og en slags idébank for de som føler seg usikre og gir uttrykk for det – enten direkte eller indirekte ved å kritisere andres bruk av #ffnor. Den personlige refleksjonen rundt hva som skal være egen praksis er helt klart det viktigste, og som du veldig godt skriver: «overbærende med andres bruk.»


  2. Likte veldig godt det Berit skrev i kommentaren der «være litt overbærende med andres bruk».

    Selv er jeg en av de som meget sjelden gidder drive med ff’ing. Ikke fordi jeg ikke verdsetter mange av de jeg følger, men fordi jeg ikke liker å falle inn i en slags sjanger hvor man gjør noe på fredagene fordi «det gjør man». Music Mondays på Youtube, Follow Friday, snart blir det en hel del meme’r som jeg synes blir litt belastende.

    «Jeg må sørge for at jeg er tilstedeværende, aktivt oppsøkende, tydelig, synlig, interessert i hva andre har å si, ønske å lære, ønske å bli kjent med og la andre bli kjent med meg»

    Oppsøkende – ja. Jeg har fulgt Vigdis i noe tid nå og er veldig glad for det du skriver her på bloggen og annetseds.

    Tydelig – hva vil det si å være tydelig eller synlig? Jeg synes Twitter er et sted for personer som i stor grad liker å være tydelige om sin egen synlighet, og denne fornemmelsen (som jeg ikke har giddet å eksemplifisere) gjør at jeg ofte faktisk har «forlatt» twitter siden jeg første gang ble aktiv under SXSW 2007.

    Jeg er en av dem som liker litt vaghet, litt tilfeldigheter, litt kåseri, litt medmenneskelighet og menneskelighet. Men samtidig synes jeg altså dette med «publikum» er vanskelig. Jeg har siden startet etterlyst «twitter groups» og jeg synes det hadde vært mye gøyere om jeg kunne hatt semi-lukkede rom hvor folk var Velkommen til å være med, men hvor man kunne identifisere de andre i rommet.

    «Rom» er viktig. Space. Arena. Det er stor forskjell på å være i diskusjoner rundt et større bord på en hyggelig pub, og det å prøve å ha en samtale midt under en elektronika-konsert.

    Å verdsette. Twitter er et medium som verdsetter det øyeblikkelige. De små diskusjonene som finner sted her og nå. Varer kanskje en halvtime eller time. Og så er det vekk. Arkivert, kanskje, et eller annet sted, men det er ikke en opplevelse vi lett kan dele med andre. Motsatt for eksempel et blogg-innlegg hvor diskusjonen i løpet av noen dager kan gå hen og bli ikke bare interessant, men også noe man kan vise tilbake til.

    Jeg liker twitter. Det fyller et par gode roller for meg. Især i perioder hvor jeg ikke blogger så mye bruker jeg twitter (ikke så mye facebook) til å vise verden at joda, jeg er i live, I am here.

    Takk for bloggen din og for tankevekkende innlegg 🙂

    • vigdissj Says:

      Raymond – takk for dette innlegget. Det gir meg så mye å tenke på at det er vanskelig å finne ord til det. Jeg vil tenke på det lenge, la det vokse.

      At rom – space – er viktig har jeg skrevet mye om annet steds på bloggen min. Tid og rom er grunnleggende for menneskers mulighet for handling, opplevelse og erfaring. Jeg tror jeg liker twitter fordi det tilsynelatende er så flyktig, samtidig som noe ekte og nært kan oppstå ganske brått – en god opplevelse av menneskelighet og medmenneskelighet. Etter hvert som en blir vant til twitter, jeg er fortsatt i den fasen, så finner en ut hvem det er mulig å opprette slik kontakt med. Og heldigvis kan mennesker overraske 🙂

      Jeg liker blogg fordi den ikke har den samme flyktighet som twitter. Her er mye mer tid og rom for refleksjon, og de gode øyeblikkene oppstår når noen virkelig tar seg tid til å lese, tolke, komme med egne erfaringer og tanker, sitt eget liv. Da blir både den som har skrevet og den som svarer – fordi begge har et ønske om å være med i den samtalen – synlige.

      Hva synlighet er kan en snakke lenge om. Jeg snakker ikke om den synligheten som hele tiden setter seg selv i sentrum. Men en synlighet som samtidig gjør andre synlige, kanskje? Eller som kaster lys over noe? Som synliggjør ens egen menneskelighet? Dette har jeg ikke svarene på, men mye undring og stadige forsøk for egen del på å bli/være synlig, fordi det er da jeg kan knytte kontakt med andre.

      Mange tanker, som jeg skal reflektere videre over. Takk.


      • Du har rett – flyktigheten på twitter kan også være en styrke. Plutselige glimt av lys, det være seg fra en politiker som viser sjarme og medmenneskelighet (@KrFeva er for meg et godt eksempel der), fra noen man ikke kjenner i det hele tatt. Twitter og bloggen i tandem – viktig. Jeg har selv blogget alt alt for lite siste årene, især har jeg hatt lite av video på bloggen selvom jeg egentlig ser på min «merkelapp» som videoblogger som en viktig del av min identitet – eller kanskje især gjorde det i 2004-05, før Youtube kom inn og endret alt.

        Synlighet – ja – gjøre andre synlige. Der er ff’ing bra. Jeg burde gjøre det. Tar utfordringen.

        Twitter har vært med på å senke barrierene der blogging noen ganger kan ha virket som litt av et «prosjekt» å sette igang med.

        Den personlige publisering er kommet for å bli. Det blir spennende å se hva som skjer fremover; viktig at vi ikke gir opp når vi ser alt for mange håpløse eksempler på fx narcissisme i de sosiale mediene, men trekker frem de glimtene av lys, holder fast i dem. Selv gikk jeg i fellen i 2006-07 når det ble Veldig populært å snakke om «social media» og der alle og enhver plutselig stod frem som «social media expert» selvom de kanskje bare hadde en BI-grad på ett-to år og hadde lært seg sjargongen, the buzz-words. (Er jeg elitist? Håper ikke det…)

        Jeg sitter her på Deichmannske bibliotek i Oslo, leste kommentaren din, tenkte selv, over bl.a. alle de gleder jeg har hatt av å lese blogger skrevet av lærere siste årene.

        Hvis jeg kunne valgt min vei på nytt hadde jeg nok blitt lærer. Menmen. Vi gjør det vi kan, prøver å finne åpninger.

        Skal lese mer i din «backlog» av tidligere innlegg senere. Er nok en del å kommentere på tror jeg. Og – igjen – må jeg nærmest Tvinge meg selv til å ikke IKKE tenke på «the timestamp» når jeg leser et gammelt innlegg. Et innlegg skrevet for 8 måneder siden kan være like relevant nå som det var dengang det var rykende ferskt og nettopp var kommet ut som en del av en RSS-strøm.

  3. Arne Nakim Says:

    Dette var en veldig saklig, nøktern og fin beskrivelse av #ffnor. Jeg kan bare si at jeg er helt og fullt enig med deg.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: