Arbeiderpartiet og frykten for De Andre

En redigert versjon av dette innlegget ble publisert i BT Debatt lørdag 14.11.09

Helga Pedersen (Ap) tar til motmæle overfor motstandere av Datalagringsdirektivet (DLD) i Dagbladet Debatt mandag 09.11.09. Som hovedmotstander har hun utsett seg advokat Jon Wessel-Aas, medlem i ICJ (International Commision of Jurists), som representant for de mest ekstreme krefter som vil at Norge skal bruke reservasjonsretten sin i EØS/EU og si nei til implementering av direktivet i vårt land.

Som en av de som gjør aktiv motstand mot direktivet, i form av blogging, twitter-aktivitet og medlemskap i den nystartede kampanjeorganisasjonen Stopp DLD, er det for meg merkelig at Helga Pedersen som Parlamentarisk leder for Ap legger seg på en slik retorikk. Stopp DLD fikk over 2000 medlemmer i løpet av svært kort tid, med representanter for alle politiske partier, også to av regjeringspartiene (og AUF), unntatt Ap. Det viser at Pedersen er i utakt med en sterk opinion som ikke uten videre vil finne seg i ekstremist-stempelet.

Likevel føyer ekstremist-påstanden seg godt inn i landskapet der hennes tidligere uttalelser befinner seg. Hun påstår at hun, i motsetning til motstanderne av direktivet, velger å stå på ofrene for grov kriminalitet sin side. Dette gjør hun ved å forsvare at hun har trukket ord som ”pedofili” og ”barneporno” inn i debatten. Jeg skal ikke frata henne denne omsorgen for ofrene, men jeg vil hevde at også motstanderne har omsorg for dem. Men vi ser litt lenger enn Helga Pedersen. De fleste av oss vet at det skal mer til enn det direktivet vil iverksette for å stoppe de fleste pedofile overgripere og barnepornoprodusenter og –forbrukere. Det er forholdsvis enkelt å omgå overvåking av dette slaget, for den som har litt teknologisk innsikt. Dessuten vil nye regler og direktiver gjøre at stadig ny teknologi tas i bruk for å omgå reglene. Grenser vil flyttes hele tiden, slik at lovverket igjen må strammes til. Når er grensen nådd for et statlig regelverk i forhold til inngripen i borgernes liv? Dette gir Ap og Helga Pedersen ikke svar på. Det blir for mange derfor ganske underlig at en parlamentarisk leder for et regjeringsparti hevder at potensielle ofre vil være tryggere ved implementering av et dette direktivet. I følge Pedersen er direktivet ganske uskyldig for vanlige borgere. Dette er et feilspor. Direktivet er, slik det er utformet, allerede en potensiell trussel for rettssikkerheten, og denne trusselen vil kunne øke. Land som har akseptert direktivet, problematiserer allerede dette. Det gjør også personvernkommisjoner, internasjonal forskning og for eksempel juridiske organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter.

Retorikken om ofre versus ekstremister trer derfor frem med en tydelig målgruppe: Den er myntet på de i befolkningen som selv ikke har den teknologiske innsikten om hva det er mulig å gjøre for å omgå overvåkingen. Jeg tror at Helga Pedersen med det undervurderer publikum, hun forsøker å kneble motstandere av direktivet ved å plassere dem i en ekstremist-gruppering, og hun appellerer til følelser i mangel av bedre argumenter. Jeg vil påstå at hun gjør dette også mot bedre vitende. For hva slags debatt er det i innad i Ap hvis man ikke kjenner til virkemidlene i direktivet?

Hvordan EU tenker seg å operasjonalisere direktivet fremgår tydelig av deres informasjon i INDECT-prosjektet. De etiske sidene ved prosjektet er ”diskutert” på INDECT’s nettside. Beskyttelse av borgere handler nemlig også om å beskytte dem mot en overivrig eller inkompetent stat, noe Pedersen ser ut til å glemme. De som ikke engasjerer seg i debatten om direktivet, synes også å mene at så lenge man ikke gjør noe ulovlig, er kritisk til myndigheter eller holder seg med meninger som er utenom det vanlige, har man ikke noe å frykte. Helga Pedersen legger seg tydelig på nettopp denne linjen, og bruker Økokrim, Politijuristene og Politiets Fellesforbund som sannhetsvitner. Men i INDECT-prosjektet beskrives dette slik: “It is often said that if you have done nothing wrong, you have nothing to fear. However, this is only true if every aspect of the criminal justice system works perfectly, on every occasion.” Hvilken trygghet gir dette for borgerne?

Frykten for de andre, de kriminelle som eventuelt, slik Pedersen hevder, kan bruke Norge som frihavn hvis vi ikke implementerer direktivet, viser seg derfor å være noe falsk. Den er basert på et utdatert syn på hva kriminalitet er og hvordan den foregår når det handler om elektroniske data. Den er også basert på en oppfatning av statlige rettssystemer som ufeilbarlige. Jeg motsetter meg at staten skal bekjempe angrep på de mest sårbare med midler som ikke egentlig virker. Jeg ønsker beskyttelse av sårbare, jeg ønsker at kriminalitet skal avsløres og straffes. Men da får man bruke midler som er målrettede, og i motsetning til Helga Pedersen mener jeg – uten å være ekstremist – at Datalagringsdirektivet ikke er et målrettet instrument. Det liberale samfunn er ikke tjent med et direktiv som anser alle borgere som potensielt skyldige. Det liberale samfunn bør unnlate å gi sine borgere en falsk følelse av trygghet. Den politiske makten i et liberalt samfunn bør ikke undergrave sine meningsmotstandere ved å omgjøre dem til en potensiell fare for samfunnet. Nettopp da blir frykten for de andre omgjort til frykten for statsmakten, og det er vel ingen tjent med, Helga Pedersen?

Advertisements
Explore posts in the same categories: Politikk/samfunn

Stikkord: , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

12 kommentarer den “Arbeiderpartiet og frykten for De Andre”


  1. INDECT-prosjektet er et forskningsprosjekt. Som forskningsprosjekt kan det produsere interessante resultater. Forstår ikke helt hvordan du greier å koble denne forskningen og datalagringsdirektivet?

    • vigdissj Says:

      Hei Mike,

      Du kan gjerne kalle INDECT et forskningsprosjekt, men resultatene er faktisk bestilt av EU allerede som et grunnlag for å bevilge finansiering av prosjektet. Det har en kostnadsramme på 14.86 millioner euro, og EU’s finansiering er på i overkant av 10 millioner euro. Resten vil jeg tro bevilges ved de forskjellige politidistriktene og universitetene som er med i prosjektet.

      EU beskriver prosjektmålene slik:

      «Project description

      The main objectives of the INDECT project are: to develop a platform for: the registration and exchange of operational data, acquisition of multimedia content, intelligent processing of all information and automatic detection of threats and recognition of abnormal behaviour or violence, to develop the prototype of an integrated, network-centric system supporting the operational activities of police officers, providing techniques and tools for observation of various mobile objects, to develop a new type of search engine combining direct search of images and video based on watermarked contents, and the storage of metadata in the form of digital watermarks, to develop a set of techniques supporting surveillance of internet resources, analysis of the acquired information, and detection of criminal activities and threats.

      The main expected results of the INDECT project are: piloting installation of the monitoring and surveillance system in various points of city agglomeration and demonstration of the prototype of the system with 15 node stations, implementation of a distributed computer system that is capable of acquisition, storage and effective sharing on demand of the data as well as intelligent processing, construction of a family of prototypes of devices used for mobile object tracking, construction of a search engine for fast detection of persons and documents based on watermarking technology and utilising comprehensive research on watermarking technology used for semantic search, construction of agents assigned to continuous and automatic monitoring of public resources such as: web sites, discussion forums, usenet groups, file servers, p2p networks as well as individual computer systems, building an Internet based intelligence gathering system, both active and passive, and demonstrating its efficiency in a measurable way.»

      Du kan lese mer om prosjektet fra EU sin side her:

      http://cordis.europa.eu/fetch?CALLER=FP7_PROJ_EN&ACTION=D&DOC=4&CAT=PROJ&QUERY=011f30e52539:b685:00e1e967&RCN=89374

      For meg er det vanskelig å ikkese at dette er koblet til DLD. For det første er DLD en forutsetning for prosjektet, som startet 01.01.09 og avsluttes 31.12.13. For det andre er det, slik jeg ser det, og som jeg mener det fremgår helt tydelig av sitatet over, prosjektets hensikt å utvikle nye og forbedrede verktøy for utvidet overvåking – av nettsteder, nettsamfunn, individuell nettbruk, mobilbruk etc., sammen med den fysiske overvåkingen av urbane sentra. En eksplisitt uttrykt passiv og aktiv overvåking og demonstrasjon av effektiviteten av den.

      Helga Pedersen prøver å minimalisere denne overvåkingen. I de årene dette prosjektet skal pågå, vil den være massiv. Det er ikke grunn til å tro at den vil være mindre i årene etter prosjektet, når utviklingen av enda bedre overvåkingsverktøy er i boks. Ironien er at det er EU’s skattebetalere som finansierer sin egen overvåking. Prosjekt INDECT kan altså bringe «interessante resultater» slik du påpeker, men uansett hvordan en snur og vender på det, vil det innebære mer og mer massiv overvåking. Det beste resultatet av dette prosjektet ville være om en kunne finne mer målrettede midler for å etterspore kriminalitet uten å overvåke oss alle på denne måten. Det tror jeg er er nokså utopisk, for dette handler ikke bare om kriminalitet, det handler om en innskrenkning av borgeres rettigheter, økt kontroll fra myndighetenes side, og en veg bort fra demokratiske prinsipper og det liberale samfunn.


      • Det _er_ et forskningsprosjekt. Og ja, jeg brukte store deler av kvelden i går på å lese om det, etter at Erik Holten henviste meg til det.

        Å kalle det noe annet tjener kun å spre frykt, usikkerhet og tvil. Men det er kanskje det som er hensikten med å trekke det frem?

        Redelighet til faktiske forhold, er noe jeg savner i denne debatten.

      • vigdissj Says:

        Mike,

        jeg forstår ikke hva du mener er uredelig i dette. Jeg henviser til de faktiske forhold når jeg klipper inn hva det faktisk står på EU’s og INDECT’s egne nettsider om prosjektet. Det mener jeg er redelig. Å opplyse folk om hva EU faktisk sier er redelig. At det kalles forskning når resultatene er bestilt og de dessuten skal brukes til bestemte formål er ikke uvanlig (oppdragsforskning), men det gjør ikke saken bedre etter min mening. Det er en sammenblanding av det som hører til i den politiske sfære og det som tilhører vitenskap som jeg synes er svært uheldig.

        Det som er forskjellen her, mellom din og min oppfatning, må være måten vi tolker DLD og INDECT inn i en politisk kontekst, der du ikke ser at dette innebærer en reell fare for borgere i et liberalt samfunn og bryter med demokratiske prinsipper og verdier. Det er fullt mulig å være uenig der, og jeg forbeholder meg retten til en bestemt oppfatning uten å skulle bli kalt verken uredelig eller ekstremist. Det uredelige ville være om disse opplysningene ikke kom frem. Når de gjør det, er den en selvfølge at det finnes forskjellige oppfatninger om hva grunnlaget for DLD og INDECT baseres på, og hva det vil føre til.


      • Igjen en god og sterk avslutning. Jeg begynner å forstå mer og mer.

        Det er bare ca 2000 som er med i «stopp DLD». Det må bety at mange, mange tusen ønsker det velkomment.

      • vigdissj Says:

        Ja, det er et paradoks, ikke sant?


  2. Mike Andersen:

    «A five-year research programme, called Project Indect, aims to develop computer programmes which act as «agents» to monitor and process information from web sites, discussion forums, file servers, peer-to-peer networks and even individual computers.

    Its main objectives include the «automatic detection of threats and abnormal behaviour or violence».

    http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/6210255/EU-funding-Orwellian-artificial-intelligence-plan-to-monitor-public-for-abnormal-behaviour.html

    Formålet med å gjennomføre prosjektet er altså å utvikle en programvare som automatisk avdekker et trusselbilde og unormal voldelig oppførsel.

    Sammenhengen med DLD er at mens det direktivet er opprettet for å kunne etterforske terror og organisert kriminalitet etter at forbrytelsen er begått, ønsker man altså å innføre tiltak som kan hindre at det skjer. At det ikke har en relevans har jeg store problemer med å se.

    • Mike Andersen Says:

      Sitter på en flyplass og svarer via iPhone, så jeg må være kort.

      Ethvert forskningsprosjekt må ha et mål, eller er man uenig i det også? Og kan man uten videre ta målet med et forskningsprosjekt og si at det er det samme som formålet til de som finansierer prosjektet?

      Man er nødt til å se forskjell på mål og formål. Eller er alle argumenter OK så lenge de «tjener saken»?

      • vigdissj Says:

        Mike Andersen,

        Jeg arbeider faktisk med forskning selv, så jeg er fullt klar over at forskningsprosjekt må ha et «mål.» Innenfor forskning kalles det å ha ha ett eller flere forskningssspørsmål, som forskningsprosjektet skal finne svaret på eller belyse. Det er også slik at de fleste forskningsprosjekt er finansiert av en eller flere kilder utenfor den institusjonen som utfører forskningen. I Norge er den største kilden til forskningsmidler Norges forskningsråd, som bidrar til forskning i tillegg til for eksempel de midler universiteter og høgskoler selv setter av. I tillegg drives det selvsagt forskning innenfor næringsliv, av og til i samarbeid med andre forskningsinsitusjoner. Departementene gir også ofte forskningsoppdrag gjennom blant annet Nifu Step.

        Forholdet mellom fri forskning og oppdragsforskning er en diskurs som har pågått i mange år, og som ikke er mindre aktuell i våre dager. At dette med finansiering og politisk styring av forskning ikke er uproblematisk, men et felt med store utfordringer, skriver Petter Aasen, direktør ved Nifu Step om her:

        http://nifu.pdc.no/index.php?seks_id=8831

        Det problematiske med INDECT er ikke nødvendigvis at det er oppdragsforskning, men at resultatet er bestilt av EU, og i dette spesielle prosjektet går altså mål og formål hånd i hånd. Målet er å utvikle bedre overvåkingsverktøy, og det er et forskningsmål. Formålet er å bruke verktøyet til å overvåke borgere, og er derved et politisk virkemiddel til å nå politiske mål.

        Det siste spørsmålet ditt er så tendensiøst at jeg velger å ikke besvare det.


      • Først må jeg beklage det siste spørsmålet i forrige innlegg.

        Det er milevis fra forskning og almen implementasjon. Som du selv fremhever: Det er spørsmål som skal _belyses_. Det er vel heller ikke uvanlig at både teknikker og teknologi som fremkommer gjennom forskningen, blir liggende ubrukt?

        Hele fokuset på INDECT er overdrevet, og i mine øyne tjener det kun til å skape frykt. Da mener jeg det er mye bedre å holde argumentasjonen til dagens realiteter og hvilke praktiske forskjeller DLD utgjør (inkludert endring i risiko).


  3. Mike: Det er en viktig forutsetning som ikke må glemmes i saken. Blant annet at sosiale nettverk som Facebook, Myspace, Twitter etc. ikke omfattes av direktivet. Dette har gjort at flere land har iverksatt egne programmer for å komme rundt dette problemet. INDECT kan (jeg presiserer, KAN) være et slikt. Ikke minst når du ser det i sammenheng med ønsket utvikling i UK:

    The U.K. government is considering the mass surveillance and retention of all user communications on social-networking sites, including Facebook, MySpace, and Bebo.

    Vernon Coaker the U.K. Home Office security minister, on Monday said the EU Data Retention Directive, under which Internet service providers must store communications data for 12 months, does not go far enough. Communications such as those on social-networking sites and via instant-messaging services could also be monitored, he said.

    «Social-networking sites such as MySpace or Bebo are not covered by the directive,» said Coaker, speaking at a meeting of the House of Commons Fourth Delegated Legislation Committee. «That is one reason why the government (is) looking at what we should do about the Intercept(ion) Modernisation Programme, because there are certain aspects of communications which are not covered by the directive.»

    http://news.cnet.com/security/?keyword=EU

    Jeg er klar over at IMP ikke er det samme som INDECT, men de har litt av samme formål. Utvide og inkludere det som i dag «mangler» i DLD ifølge noen lands myndigheter.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: