En poetisk fortelling om trær

Vredens tsunami har lagt seg. Høststormen slynget løvet utover og blottet hjertet mitt. Jeg ligger om natten med bankende tomhet spredt utover i kroppen som sykdom.

Stille går jeg ut i parken. Tenner en sigarett. En bil kjører forbi og jeg synker inn i skyggen av treet som venter og strekker hendene ut mot det for å varme meg.

Men treet er kjølig og jeg lister meg inn igjen. Netthinnens frostsprøde avtrykk av dunkle forgreininger mot natthimmelen gir likevel en mørk søvndyssende ro.


Photo: Olivia Kenna

Denne fortellingen er også postet hos flaneusenorway under respons. Flanøsens vandringer i parker om natten inspirerte meg til å skrive denne fortellingen.

Et fantastisk fotografi av et tre: Micael Kenna

Advertisements
Explore posts in the same categories: Litteratur og språk

Stikkord: , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: