Hjernevask: Spørsmålet Harald Eia glemte å stille

Hvor ivrig eller god sosiologistudent Harald Eia var har jeg selvsagt ingen formening om. Som komiker har han aldri vært en jeg har ledd mye av, men det sier kanskje mer om meg enn om ham. Når han nå beveger seg inn på forskningsfeltet igjen, synes jeg første program i utgangspunktet ikke var så ille som jeg hadde fryktet. Populærformidling av vitenskap er i Norge et forsømt felt, og slike program kan, om de ikke bidrar til slik formidling i og for seg, være et middel til at flere forskere og forskningsfelt kommer på banen.

Eias naive spørsmål fungerer ganske godt, selv om man vet at han, ut fra avisartikler og intervjuer har en agenda, som han kanskje burde klargjort bedre innledningsvis. Det hadde vært mer redelig. Da tenker jeg på hans egen overbevisning om hva svaret på disse spørsmålene er, altså hvor programmet ledes og hvilken konklusjon det kommer til å få. Samtidig kan det tenkes at dette første programmet nettopp er en slags rekonstruksjon av hans egen personlige utforskningsreise, og bør tas som det, selv om han har en tydelig slagside med tanke på hvem han selv tar seriøst og hvem som nærmest gjøres til latter. Uansett hvordan man oppfatter programkonseptet er nettopp den slagsiden ikke kledelig. Og det er her jeg mener det viktigste spørsmålet ikke stilles. Harald Eia spør ikke hvilke spørsmål de intervjuede forskerne har stilt til det de regner som sitt materiale. Innen forskning, også innenfor sosiologi som er Eias «point of departure», vet man at alt avhenger av de gode forskningsspørsmål. Svarene man får vil avhenge av disse spørsmålene og hvilket materiale man stiller dem til. Eia går ut og vil ha svar på det han kaller det norske likestillingsparadokset. Er det slik at det er et spørsmål som er godt å stille til så vidt forskjellige fagfelt som forskerne i programmet representerer? Hvis det er et godt spørsmål til dem alle, er det gitt at de vil komme opp med de samme svar, ut fra så forskjellig forskningsmateriale som de beveger seg i? Vil de som forsker på biologi, evolusjonsteorier, eventuelt politiske beslutninger og teoretisk materiale, kunne enes om hva de ser etter og hvilke svar de får? Hvis det ville være slik at alle har det samme forskningsobjekt eller den samme forskningsenhet, kunne ikke alle da like gjerne forske på det samme med de samme spørsmål og det samme materiale?

Spørsmålene mine over er egentlig en reproduksjon av den gamle vitenskapsteoretiske striden mellom positivisme og annen forskning. Innenfor Eias konsept kan dette bli til forskjellene på arv og miljø som bestemmende faktorer i menneskers liv. Nå er det slik at det understrekes i det første programmet at det handler om begge deler, selv om den forskeren (Baron-Cohen) som får siste ord ikke forsker på miljøets eller kulturens påvirkning.

For å leve opp til redelighetskravet jeg stiller til Eia, kan jeg fortelle at jeg selv tror det er viktig å stille spørsmål ved den rene sosialkonstruksjonismen, slik for eksempel Holbergprisvinner Ian Hacking gjør, når han stiller spørsmålet «The social construction of What?» For å si det veldig enkelt: Det er viktig å skille mellom de konstruerte begrepene vi bruker for forenkling og/eller klassifisering (for eksempel i forskning) og menneskers erfaringsverden. I forhold til Eias superforenklede problemstilling vil jeg si at ja, noe er biologi og noe er kultur, selv om jeg ikke er sikker på blandingsforholdet.

Jeg håper på en nyanserik programserie, som, slik Dag Hessen skriver, ikke får verken forskere eller andre ut i skyttergravene merket «arv» og «miljø» igjen, men nettopp gjør det Eia sier han vil, hjelpe oss å forstå hva forskning kan si om våre liv.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Politikk/samfunn

Stikkord: , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

4 kommentarer den “Hjernevask: Spørsmålet Harald Eia glemte å stille”

  1. Iskwew Says:

    Agendaen er det mest problematiske med serien. Det er i grunn godt at vi kjenner til at agendaen ligger der.

  2. Ole Brumm Says:

    Du glemmer en viktig ting: Lorentzen har aldri levert noe som er i nærheten av å kunne kalles forskning. Han er en synser med de riktige meningene for de riktige folka. Han betales rimelig godt for å mene noe om menns situasjon i det norske samfunn, men ikke engang på det området er ha «up to date».

    Hadde Eia stilt de spørsmålene du etterlyser, ville ikke Lorentzen vært avkledd. Han ville vært rulla i tjære og fjær i tillegg.

  3. vigdissj Says:

    Iskwew: Takk for kommentar. Både med og uten Eias medvirkning har vi fått del i den agendaen, ja. Så kan vi, om vi ønsker, ser serien ut fra den kunnskapen.

    Ole Brumm: Det er viktig å stille spørsmål ved hva forskningsressurser brukes til. Jeg kjenner ikke Lorentzens forskning godt nok til å kunne uttale meg om den, og Eias program bidro ikke til videre oppklaring.


  4. […] The busiest day of the year was March 3rd with 107 views. The most popular post that day was Hjernevask: Spørsmålet Harald Eia glemte å stille. […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: