Arkiver for desember 2010

Tredjeparts nøytralitet

desember 2, 2010

I krigen i Rwanda 1994 ble mellom 800 000 og en million hutuer og tutsier drept. I 1995 ble rundt 8000 menn og gutter, bosnjaker, drept av serbere ledet av Radko Mladic i Srbrenica. I begge konflikter var FN til stede. FN sentralt fikk rapporter om det som skjedde i Rwanda. I Srbrenica ba de nederlandske FN-styrkene om hjelp fra FN sentralt til å bombe de serbiske styrkene. Ingen intervensjon ble vedtatt. Hvordan kan FN, verdens øverste organ for sikring av menneskerettigheter og vern mot overgrep, la slike forferdelige hendelser skje uten å handle?

FN kjenner seg bundet av det som kalles tredjeparts nøytralitet. FN-organet skal ikke utpeke noen som overgripere og andre som ofre. Det er en konvensjon i FN for å holde frem for verden at alle konflikter er komplekse, det er sjelden noen part står uten skyld. Denne måten å se konflikter på holder fast at det er to parter i en konflikt, og FN, eller andre stater i verden, er da tredjepart, altså en utenforstående. Denne konfliktmodellen henger ikke sammen med verden slik den ser ut i dag. Det er en utdatert modell i en verden der alle nasjonalstater er vevd sammen gjennom globalisering og transnasjonale bånd.

Den norske filosofen Arne Johan Vetlesen hevder i «Sånn er livet» (nrkP2) i dag (02.12.2010) at FN vegrer seg mot å ta moralsk standpunkt i slike vanskelige konflikter, fordi det får så sterke implikasjoner. Hvis man kaller noe for folkemord, fungerer FN slik at da må man gripe inn. Verken i Rwanda eller i Bosnia ble situasjonene og hendelsene derfor kalt for folkemord før i ettertid, selv om man hadde all informasjon som påkalte både folkemord-betegnelsen og inngripen.

Her ser vi altså at det organet som skal beskytte mot overgrep vegrer seg mot å gi beskyttelse ut fra moralsk forsiktighet og redsel for konsekvensene av egne moraldommer. Men det å unnlate å sette de korrekte betegnelser på handlinger er også en handling. Å velge ikke å gjøre noe er også et aktivt valg. Konsekvensene er minst like ille i disse situasjonene som de ville vært av å gjøre det motsatte valget.

Gjennom frykten for å stemple noen som overgripere og foreta moraldommer, er FN i ferd med å skrive seg ut av verdenshistorien som en aktiv medspiller for fred. En nøytral posisjon i komplekse konflikter er viktig som utgangspunkt. Men på noen tidspunkt er det nødvendig å se realitetene i øynene i stedet for å henge fast ved idealene. Skal FN ta del som en viktig kraft i verdenssamfunnet i dag må kanskje rollen omskrives fordi skriptet er endret radikalt.

For ordens skyld: Boutros Boutros-Ghali var generalsekretær i FN da krigene i Rwanda og Bosnia pågikk. Kofi Annan ble generalsekretær i 1996, altså etter disse konfliktene. Men i årene før utnevnelsen var han leder for FN’s fredsskapende operasjoner, og spesialutsending for tidligere Jugoslavia. I 2001 fikk han Nobels fredspris. Kofi Annan har blitt anklaget for passivitet, blant annet av tidligere general for FN’s støtteoperasjon i Rwanda, Roméo Dallaire. Likevel handler dette mer om prinsipper for handling og synet på FN’s rolle i verdenssamfunnet (og ikke minst konfliktforståelse) enn om enkeltpersoner. Spørsmålet er for viktig til å la det kretse rundt hvordan enkeltledere utøver sin rolle og sin makt.

Advertisements