Arkiver for september 2011

Sosiale medier – sosiale relasjoner?

september 26, 2011

Lenge før jeg selv begynte å delta i sosiale nettsamfunn undret jeg meg over hva en slik deltakelse innebar. Etter noen få år som aktiv blogger og tvitrer undrer jeg meg fortsatt. Hva er det som utgjør et nettsamfunn? Det er helt klart at forskjellige nettsamfunn, hvis en kan kalle dem det, har en noe annen struktur enn de som ikke er på nett. På nett er det opplagt at tid og rom er, eller oppleves, annerledes enn «utenfor» nettet. Dessuten kan man på nett være anonym, eller bruke pseudonym (to forskjellige ting), og likevel være aktiv og deltakende. Det er vanskeligere utenfor nettet.

Jeg er ingen ekspert på sosiale medier. Jeg har ingen medieutdanning, og ingen forskning å bygge på som kan gi kunnskap om hva deltakelse i sosiale medier «er». Jeg har bare min egen erfaring, og ut fra den kan jeg ikke generalisere eller si noe av universell eller absolutt betydning. Men ut fra egen erfaring kan jeg si at sosiale medier kan åpne for (langvarige) relasjoner, også om man aldri møtes fysisk. Hva en slik relasjon «er» eller kan være, som en eventuell forskjell fra andre relasjoner utenom nettet, vet jeg ikke helt. Jeg undrer. Hva skjer når man snakker sammen om dette og hint, hverdagslig eller mer spesifikt, kanskje lange, heftige diskusjoner om grunnleggende verdier, personlig og/eller samfunnsmessig, politiske ståsteder og saker, personlige interesser, over lang tid? Blir man kjent med hverandre? Knyttes man til hverandre? Skapes det relasjoner?

Det finnes ikke et enkelt ja eller nei på slike spørsmål. Man kan bli kjent, på godt og vondt, og relasjoner kan bygges, basert på felles interesser, eller saksfellesskap, og/eller tillit bygget opp over tid. Det handler ikke om anonymitet eller ikke. Det handler mer om en personlig tilstedeværelse og en viss grad av åpenhet. Kanskje handler det om å tilrettelegge for det personlige møte, selv om man ikke nødvendigvis åpner for alt. Kanskje er det viktig med en veksling mellom nærhet og distanse. Men begge deler virker viktig for at det blir mer enn et meningsfellesskap der en tilsynelatende likhet er grunnlaget for deltakelsen. Er det ikke grunnleggende slik man bygger relasjoner også utenfor nettet?

Deltakelse i sosiale medier er kanskje noe man aldri blir utlært i. I andre sosiale sammenhenger vil man også kunne lære noe nytt med jevne mellomrom, hvis man tør å la seg selv utfordre til nye møter med mennesker eller sammenhenger man ikke er vant med. Noe av det jeg reflekterer over i min deltakelse i sosiale medier er tanken om at disse «mediene» ikke nødvendigvis er så annerledes enn andre sosiale forhold. Er man en bølle på nett så er man det kanskje også utenfor nettet. Men dette vet jeg ikke. Etter hvert som vi blir mer vant med sosiale medier, og det ikke lenger (utenfra) betraktes som så særegent og mystisk, tror jeg vi oppdager at deltakelse på nett og i samfunnet ellers er så sammenvevd at vi verken klarer eller har behov for å skille det fra hverandre. Er jeg en annen på nett enn utenfor nett? Er andre det? Vet ikke. Eksponerer vi forskjellige sider i forskjellige sammenhenger? Selvsagt. På jobb eksponerer jeg ikke alt det jeg legger ut på nett eller alt som skjer i mitt personlige liv. På nett avslører jeg kanskje ikke like mye som overfor familie eller mine nærmeste venner. Eller; hvis det er sider ved livet mitt jeg ønsker å dele med noen andre enn de nærmeste, så oppretter jeg kanskje en anonym profil og blogger om det. Det kan bli til stor hjelp. Sammen med nære venner er jeg kanskje en litt annen enn i sammenhenger der jeg ikke kjenner de andre så godt. Slikt er del av et menneskes sosiale kompetanse – å vite når man kan eksponere hva, og hva som skal til for å skape relasjoner.

Mangfoldet i relasjoner og hva som deles med hvilke andre, og hvordan vi deler det, er så stort etter hvert at det kan bli absurd å behandle sosiale medier som noe atskilt fra alt annet i livet. Det er en viktig del av svært mange menneskers liv. Mange tilknytninger oppstår og bygges i en sammenblanding av nett og ikke-nett. Noen eksisterer kun på nett, noen kanskje bare en viss tid. Likevel kan de ha stor betydning for den enkelte, og vil kunne kalles en relasjon – et forhold mellom mennesker som også omfattes av følelser: å bli glad i, trygg på, ha tillit til, bli glad av, bli skremt, bli sint, bli usikker, bli i godt humør. Alt som hører til alle menneskelige forhold. Kanskje er en slik blanding av offentlige, personlige og private forhold vår tids agora. Kanskje er det en så selvfølgelig del av våre liv at slike betraktninger som dette til en viss grad blir uinteressante. Det siste gjelder nok først og fremst for oss som deltar. For andre kan det å ikke forstå danne grunnlag for et ønske om kontroll. Da kan sivilsamfunnets deltakelse på nett bli et verktøy for utøvelse av politisk begrunnet makt. Men det er en helt annen diskusjon.

Takk, @Coltringus

september 22, 2011

Kan man bli glad i noen man aldri har sett?
Spørsmålet er helt feil. Spørsmålet er: Hva er det å se, og å bli sett?

@Coltringus – Erik, du lot deg selv bli sett, åpen, delende, raus, varm, klar og tydelig. Av og til skarp og kjapp i replikken, ofte med et smil, og alltid, alltid, åpen for videre samtale.

Erik døde natt til tirsdag.

Jeg møtte Erik på twitter. Han var en av de jeg alltid så etter – jeg ville ikke gå glipp av hans innlegg eller en liten prat. I lange perioder daglig, gjerne sene kvelder. Bloggen – fra balkongen – en fryd, av til en sann svir, å lese.

Musikken din, Coltringus, den du delte så generøst og engasjert og kunnskapsrikt. Fado, så mange melankolske kveldslåter. Og jazz, mye jazz, bortgjemte og nesten bortglemte funn. En kveld kom The Amazing Adventures of Simon Simon, med John Surman og Jack DeJohnette. Gjenkjennelig Surman, og likevel litt uvanlig. Og bergtagende vakkert. Den vil for alltid minne om deg.

Kjære @Coltringus – Erik, du er allerede dypt savnet. Vi er mange som bærer møtet med deg med oss, lenge, alltid. Takk for at du var et menneske det var mulig å møte.

Hvil i fred, Erik. Det er godt å ha møtt deg.

The Amazing Adventures/Nestor’s saga: