Archive for the ‘sosiale medier’ category

Sosiale medier – sosiale relasjoner?

september 26, 2011

Lenge før jeg selv begynte å delta i sosiale nettsamfunn undret jeg meg over hva en slik deltakelse innebar. Etter noen få år som aktiv blogger og tvitrer undrer jeg meg fortsatt. Hva er det som utgjør et nettsamfunn? Det er helt klart at forskjellige nettsamfunn, hvis en kan kalle dem det, har en noe annen struktur enn de som ikke er på nett. På nett er det opplagt at tid og rom er, eller oppleves, annerledes enn «utenfor» nettet. Dessuten kan man på nett være anonym, eller bruke pseudonym (to forskjellige ting), og likevel være aktiv og deltakende. Det er vanskeligere utenfor nettet.

Jeg er ingen ekspert på sosiale medier. Jeg har ingen medieutdanning, og ingen forskning å bygge på som kan gi kunnskap om hva deltakelse i sosiale medier «er». Jeg har bare min egen erfaring, og ut fra den kan jeg ikke generalisere eller si noe av universell eller absolutt betydning. Men ut fra egen erfaring kan jeg si at sosiale medier kan åpne for (langvarige) relasjoner, også om man aldri møtes fysisk. Hva en slik relasjon «er» eller kan være, som en eventuell forskjell fra andre relasjoner utenom nettet, vet jeg ikke helt. Jeg undrer. Hva skjer når man snakker sammen om dette og hint, hverdagslig eller mer spesifikt, kanskje lange, heftige diskusjoner om grunnleggende verdier, personlig og/eller samfunnsmessig, politiske ståsteder og saker, personlige interesser, over lang tid? Blir man kjent med hverandre? Knyttes man til hverandre? Skapes det relasjoner?

Det finnes ikke et enkelt ja eller nei på slike spørsmål. Man kan bli kjent, på godt og vondt, og relasjoner kan bygges, basert på felles interesser, eller saksfellesskap, og/eller tillit bygget opp over tid. Det handler ikke om anonymitet eller ikke. Det handler mer om en personlig tilstedeværelse og en viss grad av åpenhet. Kanskje handler det om å tilrettelegge for det personlige møte, selv om man ikke nødvendigvis åpner for alt. Kanskje er det viktig med en veksling mellom nærhet og distanse. Men begge deler virker viktig for at det blir mer enn et meningsfellesskap der en tilsynelatende likhet er grunnlaget for deltakelsen. Er det ikke grunnleggende slik man bygger relasjoner også utenfor nettet?

Deltakelse i sosiale medier er kanskje noe man aldri blir utlært i. I andre sosiale sammenhenger vil man også kunne lære noe nytt med jevne mellomrom, hvis man tør å la seg selv utfordre til nye møter med mennesker eller sammenhenger man ikke er vant med. Noe av det jeg reflekterer over i min deltakelse i sosiale medier er tanken om at disse «mediene» ikke nødvendigvis er så annerledes enn andre sosiale forhold. Er man en bølle på nett så er man det kanskje også utenfor nettet. Men dette vet jeg ikke. Etter hvert som vi blir mer vant med sosiale medier, og det ikke lenger (utenfra) betraktes som så særegent og mystisk, tror jeg vi oppdager at deltakelse på nett og i samfunnet ellers er så sammenvevd at vi verken klarer eller har behov for å skille det fra hverandre. Er jeg en annen på nett enn utenfor nett? Er andre det? Vet ikke. Eksponerer vi forskjellige sider i forskjellige sammenhenger? Selvsagt. På jobb eksponerer jeg ikke alt det jeg legger ut på nett eller alt som skjer i mitt personlige liv. På nett avslører jeg kanskje ikke like mye som overfor familie eller mine nærmeste venner. Eller; hvis det er sider ved livet mitt jeg ønsker å dele med noen andre enn de nærmeste, så oppretter jeg kanskje en anonym profil og blogger om det. Det kan bli til stor hjelp. Sammen med nære venner er jeg kanskje en litt annen enn i sammenhenger der jeg ikke kjenner de andre så godt. Slikt er del av et menneskes sosiale kompetanse – å vite når man kan eksponere hva, og hva som skal til for å skape relasjoner.

Mangfoldet i relasjoner og hva som deles med hvilke andre, og hvordan vi deler det, er så stort etter hvert at det kan bli absurd å behandle sosiale medier som noe atskilt fra alt annet i livet. Det er en viktig del av svært mange menneskers liv. Mange tilknytninger oppstår og bygges i en sammenblanding av nett og ikke-nett. Noen eksisterer kun på nett, noen kanskje bare en viss tid. Likevel kan de ha stor betydning for den enkelte, og vil kunne kalles en relasjon – et forhold mellom mennesker som også omfattes av følelser: å bli glad i, trygg på, ha tillit til, bli glad av, bli skremt, bli sint, bli usikker, bli i godt humør. Alt som hører til alle menneskelige forhold. Kanskje er en slik blanding av offentlige, personlige og private forhold vår tids agora. Kanskje er det en så selvfølgelig del av våre liv at slike betraktninger som dette til en viss grad blir uinteressante. Det siste gjelder nok først og fremst for oss som deltar. For andre kan det å ikke forstå danne grunnlag for et ønske om kontroll. Da kan sivilsamfunnets deltakelse på nett bli et verktøy for utøvelse av politisk begrunnet makt. Men det er en helt annen diskusjon.

Om twitter og #followfriday/#ffnor

oktober 4, 2009

Fredagene på twitter kan være morsomme og spennende. Utover dagen er meldingene fulle av #ffnor, etterfulgt av like mange «Takk for #ffnor..». Praksisen når det gjelder #ffnor kan være nokså forskjellig, fra de oppramsende som fyller 140 tegn med nicket til alle de anbefaler, til de som velger ut noen og forteller hvorfor de anbefaler akkurat disse denne uken.

Men innmellom disse entusiastiske meldingene finnes det alltid noen som skriver «Vet ikke hvem jeg skal anbefale av alle de jeg følger, vanskelig å velge noen» og «klarer ikke velge ut noen for #ffnor, se heller listen over de jeg følger og velg selv!». Ut fra tanken om at man følger noen på twitter fordi de i utgangspunktet er interessante, og ikke bare for å få flest mulig følgere selv, er det en umulig oppgave å anbefale noen på generelt grunnlag. Slike utsagn baserer seg etter min mening på en feilaktig oppfatning av intensjonen med #followfriday/#ffnor. Slik jeg har fortstått det, handler oppfordringene om å følge noen utvalgte, om hvem som i uken som har gått etter forrige fredag har bidratt med noe spesielt. Bidraget kan handle om interessante diskusjoner, en god samtale med en eller noen få, gode/interessante/provoserende blogginnlegg med lenke på twitter, nyttig informasjon, eller andre ting som har gjort at nettopp jeg har merket meg denne personens bidrag denne siste uken. Oppgaven med å velge ut noen å anbefale blir dermed mindre i omfang, men likevel mer krevende, fordi den innebærer at jeg selv må være tilstedeværende jevnlig, og verdsette det andre bidrar med i minst like stor grad som jeg ønsker at andre skal verdsette mitt. Mer om dette under.

Like sikkert som innleggene som viser usikkerhet kommer hver fredag, dukker også de bitre innleggene opp, de som ikke vil være med på slik promotering av andre, som mer enn antyder at dette handler om smisking, og enda verre, at det ikke ligger annet enn selvpromotering bak en anbefaling av andre med etterfølgende «Takk for..». Av og til kan jeg være enig i en slik beskrivelse, jeg ser at den er berettiget. Derfor vurderer jeg nå å heller sende takk for #ffnor som en DM (direkte melding) til de det gjelder. Men jeg ønsker ikke skikken med #ffnor dit pepperen gror, selv om praksisen kan endres noe.

Twitter er en del av det som kalles sosiale medier, og for meg kan det på mange måter sammenlignes med andre sosiale fora. En møter opp på sosiale arenaer, kjenner noen godt, er på hils med andre, og så er det mange en ikke har møtt før – som kanskje kjenner noen av de en selv kjenner. En mingler litt, snakker litt med noen her og der, rives med i en diskusjon om noe en selv er opptatt av, treffer noen som provoserer til videre tenkning, finner enkelte som har mye kunnskap som får en til selv å søke videre inn i temaet, noen har en dårlig dag eller har hatt en vond opplevelse og trenger litt ekstra oppmerksomhet, en introduseres for nye bekjentskaper, og av og til er det noen som taler med så sterk klarhet og tydelighet at en etterpå føler behov for å si «jeg likte veldig godt det du sa» eller «det var virkelig godt formulert om et viktig tema.» Og neste gang man møter opp på en sosial arena, sier en kanskje til de en kjenner: «dette er XX, som har gjort/sagt noe jeg synes er veldig interessant, la meg introdusere dere for hverandre.»

Slik fungerer #ffnor/#followfriday for meg. Det innebærer også at jeg av og til introduserer (#ff/#ffnor) noen jeg ikke nødvendigvis er enig med, men som likevel har gjort twitter til et interessant sted å være denne uken. Så hva gjør dette med min egen rolle på twitter? Det betyr som sagt at jeg må være jevnlig til stede. Ikke alltid, jeg har lært meg til at jeg også kan være uten twitter en stund, men det er en sosial arena jeg liker, og da passer jeg på at jeg stikker innom så ofte at jeg får med meg noe av det som foregår – slik jeg også gjør i RL (Real Life). I andre sosiale sammenhenger setter jeg meg ikke i en krok og håper på oppmerksomhet. Jeg må sørge for at jeg er tilstedeværende, aktivt oppsøkende, tydelig, synlig, interessert i hva andre har å si, ønske å lære, ønske å bli kjent med og la andre bli kjent med meg. Slik også på twitter. Hvis jeg ikke får noen #ffnor, så handler det ikke om at jeg ikke er verd det. Det handler om at jeg ikke har gjort meg selv synlig som en person som bidrar. Min egenverdi kan ingen ta fra meg, og den sier twitter ingenting om. Hva jeg bidrar med på twitter vil etter hvert speiles, og ikke bare i #ffnor. Det kan jeg gjøre noe med. Hvis en synes det er vanskelig å bidra, slik jeg gjorde i begynnelsen, er det en god start å interessere seg for hva andre bidrar med, lytte, lære, kommentere og videreformidle (RT), og før en er klar over det selv, kaster en seg uti – og får tilsvarende mye igjen for det.